Gjør Narvik sunnere

Dette er Frisklivssentralen i Narvik. Ingrid Bogholm Nystad

Ingrid Bogholm Nystad er Fysioterapeut og Frisklivskoordinator i Narvik. Hun forteller oss om Frisklivssentralen. 

En region folk vil bo og bli i

Frisklivsvenn-gruppene våre er i dag godt fordelt utover vår store kommune.  I dag er det ti grupper som veiledes av oss og holdes i gang av de frivillige. Her har de frivillige skapt en sosial møteplass for sine naboer og andre sambygdinger. Møteplassen er åpen for alle og for mange betegnes dette treffpunktet som ukas høydepunkt. I for eksempel Beisfjord møtes de tirsdags formiddag og går en tur etter vær og føre på ca 1 time. Alle har med matpakken og de samles rundt et bål i en av bygdas mange gapahuker til slutt. Forrige uke var de 17 stykker som møttes. Slik skapes det en arena for inkludering, trim for alle og sosial tilhørighet. 

Bildegalleri

Få innblikk i hva som skjer hos Frisklivssentralen i Narvik. 

Månedens tema: Trivsel

I februar har vi fokus på trivsel. Se hva annet man kan gjøre på temaet her: Februar - Trivsel

I det gode liv satsningen knytter vi alle temaene som tas opp mot FNs bærekraftsmål, for å gi eksempler på målene egentlig handler om.

Bærekraft i praksis 

Hva slags sammenheng har frisklivssentralens arbeid med månedens bærekraftsmål? 

Mål 3: God helse og livskvalitet

Bærekraftsmål 3 FN-sambandet

God helse er ikke noe vi nødvendigvis bare har, vi har gjerne et aktivt forhold til det. Gjennom å ta bevisste valg for hva vi gjør for oss selv og hvorfor vi gjør det, er vi med å skape en god helse. For mange av oss er ikke dette helt naturlig, vi har lett for å velge enklere løsninger som krever mindre av oss. 

Vår tjeneste skal være enkel å komme i kontakt med om man har behov for veiledning for å gjøre gode helsevalg. Vi er en tjeneste for alle uansett bakgrunn, dette gjør at god helse blir mer tilgjengelig for alle i hele Narvik kommune. 

Friskliv og mestring i Narvik arrangerer i kurs i “Hverdagsglede”. Dette kurset tar oss igjennom de fem grepene som har vist å ha best effekt på vår livskvalitet. De fem grepene er: å være oppmerksom, å være aktiv, å lære noe nytt, å knytte bånd og å gi. Vi bruker også disse grepene for å fremme hva som er gode livsstilsvalg i vår markedsføring og innad i vår tjeneste. 

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

I våre helsesamtaler er ofte jobb ett tema, da vi vet at dette er noe som gir god helse. Mange av våre deltagere har kanskje falt utenfor arbeidslivet eller vært langvarig sykemeldt. Da jobber vi med å klare å definere målsetninger og tiltak som kan gjøre det enklere å komme tilbake til arbeidslivet. 

I februar startet vi også opp et samarbeidsprosjekt med karrieresenteret som har et program for unge voksne mellom 18-25 år som ikke har klart å gjennomføre videregående utdanning. Programmet heter “fullført”. Her tilbyr vi elevene et kurs i Hverdagsglede. Hensikten med dette er å gjøre elevene mer robuste til å ta gode livsstilsvalg slik at sjansen deres for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet på sikt øker.

Bærekraftsmål 8 FN-sambandet

Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Bærekraftsmål 11 FN-sambandet

I vår store kommune med både by og bygd er det viktig at vi gir et tilnærmet likt tilbud nært der alle bor. Årsaken til dette er at vi skal være en lavterskel helsetjeneste, da må det være kort vei for deltakerne å møte oss. For å klare dette er vi avhengig av et godt samarbeid med våre frivillige (Frisklivsvenn) og lag og foreninger. 

På våre arrangerte turer legger vi ofte opp til samkjøring for å ivareta alle. Våre treningsgrupper arrangeres utendørs. Dette for at “den værharde nordlendingen” skal være godt rustet for å ta gode helsevalg selv om været kan være ekstra utfordrende. 

Vi vet at det er større sannsynlighet for at vi stiller opp på en trening utendørs i striregn, holke og 4 grader om vi gjør det som et fellesskap enn hvis vi er alene. 

Samarbeid og utvikling for psykisk helse i alle aldre

Narvik kommune har utfordringer med høyt sykefravær, noe som påvirker kommuneøkonomien negativt. Vi ser at vi har mange gode tiltak som er svært relevante og vil kunne gi umiddelbar effekt på sykefraværet både forebyggende og direkte behandlede. For å kunne gå i gang med dette må vi ha et godt etablert samarbeid med HR, enhetsledere og NAV. Slik at vi forstår utfordringene likt og samarbeider godt for å kunne gjøre arbeidstakerne i Narvik kommune friskere.
Vi ønsker også å jobbe med å utvikle vårt tilbud mot å nå unge voksne. Livsstilsrelaterte utfordringer kan være ganske ulike om du er 23 eller 63, så derfor krever det en ulik tilnærming, noe vi i dag ikke klarer å favne godt nok for de unge.  

Har dere tanker om hva fylkeskommunen og kommunene kan gjøre mer av aller annerledes for økt samarbeid med dere på tematikken?

Vi ønsker gjerne at fylkeskommunen skaper arenaer for nettverksbygging blant frisklivssentraler i Nordland, dette med fysiske møter, men også med aktuelle problemstillinger rundt for eksempel: arbeid med frivillige, frisklivsarbeid med unge voksne, markedsføring og erfaringsutveksling på digitale møter.  Vi ønsker gjerne at fylkeskommunen arrangerer kurs som gir kompetanseheving på helsefremmende temaer, slik at vi kan kombinere nettverksbygging og utvikling. 

Idag får vi en del henvendelser fra personer som bor i nabokommuner som ønsker å være med på våre kurs, dette gjelder spesielt kursene vi har innenfor psykisk helse. Dette er personer som kommer fra små kommuner hvor frisklivstilbudet er mye mindre enn det vi klarer å levere av tilbud i en stor kommune. Vi tenker at her ligger det et stort potensial for et bedre samarbeid på tvers av kommune og fylkesgrenser. 

Drømmen om framtidas frisklivssentral

Vi har en drøm om at vi i fremtiden kan tilby et bredere og bedre frisklivstilbud til alle aldersgrupper i Narvik kommune. Vi ønsker at vår tjeneste fortsatt skal være lett tilgjengelig for alle. Med dette ønsker vi at alle skal vite om hva vi tilbyr, men også være det foretrukne valget ved utfordringer relatert til livsstil og levevaner. På denne måten skaper vi gode arenaer for å bygge robust og god helse på tvers av sosiale ulikheter.  For å kunne klare dette må vi bli mer tverrfaglig for å få belyse flere nyanser, men også flinkere til å samarbeide og samhandle med andre kommunale tjenester og frivillighet. Frisklivsarbeidet skal ha en sentral rolle i dreiningen av “innsatstrappa” til Narvik kommune, der det er bestemt at det skal være et økt fokus på forebyggende tjenester. Kommunen må tørre å vise at de satser på forebygging og helsefremming gjennom økte tilskudd på tiltak som gagner alle.

Les mer her

• Friskliv- og mestringstjenesten - Narvik kommune innbyggerportal - Narvik kommune
• Friskliv og mestring Narvik på Facebook
• Frisklivsvenn - Narvik kommune